Kristningsprosessen - kristningen av Norge begynner

Det var under vikingtiden Norge begynte å bli et kristent land. Store deler av Europa var allerede kristent. Ideen om kristendommen kom til Norge først langs kysten på Vestlandet. Grunnen til dette er at vikingene reiste ut fra Vestlandet med skipene sine til resten av Europa. Blant annet dro de til England som var kristent og kom hjem til Norge med ny lærdom om den kristne tro og tradisjon. Det skal også sies at Norge ikke ble kristnet på dagen av den grunn.

Det var flere måter man fikk med seg den kristne religionen tilbake til Norge. Vikingene lærte om den på toktene sine ved at de plyndret klostre og kirker. Noen vikinger tok med seg mennesker hjem som en slags byttehandel i krig, disse menneskene var kristne. Andre møtte kristendommen på fredeligere måter som i handelsvirksomhet. Dette var det første trinnet i kristningen av Norge, og vikingene var i hovedsak de som sto for dette. Nemlig å komme i kontakt med den kristne tradisjon, vite om den kristne kulturen.

Etter å ha blitt kjent med kultur og tradisjon startet forkynnelsen av kristendommen. Forkynnelse går ut på at man aktivt skal påvirke og gjøre folk kristne. Det var gjerne høvdinger og konger som tilkalte kristne prester, biskoper og misjonærer til å fortelle og lære menneskene i landet vårt om kristendommen.

De som kom hjem med denne nye religionen møtte også mye motstand. Hjemme i Norge trodde man på de norrøne gudene – og hvorfor skulle man plutselig endre på det?

Når det ble sterk motstand benyttet noen seg av makt og vold for å kristne menneskene. Da fikk de valget mellom å bli kristne eller en streng og fæl straff. Dette kalles sverdmisjon, men var ikke slik Norge hovedsakelig ble kristnet.

 Kilde: Sødal, H.K. (red.), Haanes, V.L., Hodne, H., Leer-Salvesen, P og Skottene, R. (2009). Kristendommen II - Tro og tradisjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s. 69-70)