Hvordan endret kristendommen samfunnet?

I starten, da Norge ble kristent, styrte ikke kirken bare over religionen, men også over større deler av samfunnets hverdagsliv. Man hadde noen regler som ble kalt kristenrettene. Dette var lover og regler kirken satte som også gjaldt vanlige menneskers dagligliv.

Kristenrettene sa at det ikke lenger var lov til å kvitte seg med barn hvis man ikke ville ha dem. Det var nemlig noe man gjorde før kristendommen kom til landet. Da satte man barn man ikke ville eller kunne ta vare på ut i skogen for å dø eller rett og slett drepte dem. Kristenretten forbød dette, men noen få unntak.

Med kristenrettene ble det en plikt å døpe barna sine. Hvis man ikke fikk presten til å gjøre det innen en bestemt tid ble man straffet med bot eller bortvisning til et annet kristent land.

Gjennom kristenrettene ble ekteskapet endret fra å handle om to slekter som ble forent, til å handle om en avtale mellom mann og kvinne. Kristenrettene hadde strenge regler for hvem som kunne gifte seg med hverandre, blant annet kunne ikke nære slektninger gifte seg. Det ble vanskeligere å skille seg. Kvinner kunne bare gå ut av ekteskap dersom hun ble mishandlet eller hvis hun hadde blitt tvunget til å gifte seg (tvangsekteskap).

Kristenrettene kom også med regler for hva man kunne spise og ikke spise. Disse reglene likte vikingene og arbeidsfolkene dårlig, fordi de var kanskje mest avhengig av mye mat for å få gjort jobben sin. Vikingene brukte disse matreglene som motargument for å innføre kristendommen i Norge. Blant annet var det ikke lov til å spise mat man hadde ofret, hund, katt, hest og ingen type kjøtt på fredager. Hvis man brøt disse reglene kunne man få bot, eller enda strengere straffer.

Søndagen ble hellig hviledag gjennom kristenrettene. Da skulle man vie tankene til Gud, jobbe og gjøre minst mulig utenom. Man hadde blant annet lov til å lage mat, men ikke mer enn man kunne spise opp.

Måten å begrave folk ble endret av kristenrettene. Før pleide man å begrave folk på eiendommen sin, ofte i hauger. Nå skulle de kristne gravlegges av en prest på kirkegård i velsignet jord. De rike kunne kjøpe seg de ”beste” gravplassene på kirkegården. I kirkene ba man for de døde.

Kilde: Sødal, H.K. (red.), Haanes, V.L., Hodne, H., Leer-Salvesen, P og Skottene, R. (2009). Kristendommen II - Tro og tradisjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s.76-78)