Kristningskongene

Det var tre konger som gjorde avgjørende fremstøt for kristningen av Norge. De kongene het Håkon den gode, Olav Tryggvason og Olav Haraldsson. Det var disse tre kongene som startet kristningsprosessen skikkelig. De hadde blitt påvirket av England, Irland eller øyene i Vesterhavet. De tre kongene ville altså innføre kristendommen. Grunnen til at de ville det, hang mest sannsynlig sammen med at de ville styrke sin egen makt. De trodde at dersom de klarte å kristne Norge, ville de politisk sett få sterkere makt.

De tre kristningskongene fikk mest støtte på Vestlandet. De gikk sammen med lokale høvdinger som var kristne, og overtalte de som ikke var kristne. For at de skulle få til å kristne Norge, var de avhengig av å få støtte fra slike stormenn. Menneskene som bodde i samfunnet fulgte vanligvis høvdingen eller kongen.

Det er flere grunner til at kongene tjente på innføringen av kristendommen. De kunne ha en personlig og religiøs motivasjon, i tillegg til viktige politiske grunner. Kristendommen gav religiøs status til lavere sosiale lag av befolkningen. Både kongen og kirken hadde interesse av å vinne samfunnets lavere lag. Både for den enkelte og for staten passet kristendommen det nye samfunnet som vokste fram bedre enn det som var tidligere; hedendommen.

Kilde: Sødal, H.K. (red.), Haanes, V.L., Hodne, H., Leer-Salvesen, P og Skottene, R. (2009). Kristendommen II - Tro og tradisjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget.