Guder og verdensbilde

Menneskene som levde i norrøn tid, trodde på en annen kosmologi enn det vi gjør i dag. Kosmologi handler om hvordan hele verden er blitt til, hvordan den eksisterer og fungerer, og hva slags plass menneskene har. I den norrøne kosmologien blir verden beskrevet som en stor, tredelt sirkel som ligger utenfor hverandre. I midten av sirkelen ligger Åsgard, hjemmet til gudene. Utenfor Åsgård ligger Midgard, hvor menneskene bor, og utenfor Midgard ligger Utgard hvor monstre, jotner og kaosmakter rår. I havet rundt Utgard slynger Midgardsormen seg. I sentrum av Åsgard står verdenstreet Yggdrasil. Det fungerte som en bærer av verden, og var verdens absolutte sentrum og verdensakse. Det forente himmel, jord og underverden.

De overnaturlige vesenene ble delt inn i tre forskjellige “slekter”. Æsene var de gjeveste gudene, og de hersket over menneskene. De hadde ikke skapt verden, og var derfor ikke allmektige, og heller ikke spesielt moralske. De var udødelige, men skulle gå under en gang når verden skulle falle sammen, kalt Ragnarok. Kjente guder her er Odin, Tor og Balder.

Den andre gudeslekten var vanene. De bestemte over avlinger, menneskelig fruktbarhet og rikdom. Tidligere hadde vanene kjempet mot æsene, men forsonte seg med dem. Sammen levde de i Åsgard, verdens sentrum. Gudene bodde på egne gårder, akkurat som menneskene. Odin bodde i Valhall, og Tor og kona Siv bodde i Trudvang.

Jotnene var kloke urtidsvesener som ble til før gudene. De var fiender til gudene, men var ofte tvunget til å ha kontakt. De levde i Utgard, og representerte gjerne kaos, villskap og ødeleggelse. De kunne lure gudene, men ble også lurt og overlistet selv. Likevel levde også jotnene i et samfunn med en viss orden, så hedendommen opererte ikke med noen ensidig kamp mellom det gode (gudene) og det onde (jotnene).

Kilde: Sødal, H.K. (red.), Haanes, V.L., Hodne, H., Leer-Salvesen, P og Skottene, R. (2009). Kristendommen II - Tro og tradisjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget.