Hedendommen og norrøn mytologi

Før Norge ble et kristent land, levde det en annen type tro blant menneskene. Denne troen har i senere tid fått navnet norrøn mytologi, av forskere som har gjort sitt beste for å tolke og sette sammen ulike og litt uklare deler av kildene som finnes. De fleste av de skriftlige kildene som finnes fra det førkristne samfunnet er skrevet mange hundre år senere av kristne menn, så det kan være vanskelig å si hvordan den norrøne tida egentlig var.

Den norrøne religionen skiller seg fra andre religioner ved at den ikke er systematisk oppbygd eller begrenset. Det er ikke èn allmektig Gud, som i kristendom, islam og jødedom, som er såkalte monoteistiske religioner (troen på kun en Gud, mono= en). Den norrøne religionen bygger heller ikke på noen hellige skrifter som inneholder påbud, forbud og læresetninger som er sendt fra Gud.  De norrøne menneskene ble ikke født inn i en tro, men i sed og skikk. De dyrket overnaturlige makter og krefter, inkludert avdøde forfedre, og skikkene var en viktig og integrert del av livene deres. Innholdet i religionen ble oppfattet som mindre viktig enn selve religionsutøvelsen. Det var en fruktbarhetsreligion, ikke en bekjennelses- og frelsesreligion som kristendommen. Det er derfor vanlig å kalle det for en etnisk religion. Benevnelsen hedendom ble først tatt i bruk når kristendommen ble innført. Ordet kan bety hjemlig, og sto i kontrast til den nye og fremmede religionen.

Kilde: Sødal, H.K. (red.), Haanes, V.L., Hodne, H., Leer-Salvesen, P og Skottene, R. (2009). Kristendommen II - Tro og tradisjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget.