Håkon den gode

Håkon den gode var sønnen til Harald Hårfagre. Harald Hårfagre sendte Håkon den gode til England. Her skulle han bo og bli oppdratt av kong Adalstein. Dette førte til at han ble kristen, og han ble lært hvordan man skulle drive misjon. Det burde foregå med kjærlighet og mildhet, uten tvang og vold. Håkon den gode kom tilbake til Norge ca. År 934, og da ble han herre over store deler av Norge. Dette varte i ca. 20 år, og dette var en periode som var fylt med fred og vekst. Dette er grunnen til at han fikk tilnavnet ”den gode”. I starten av de 20 årene gjorde han lite for å kristne landet. Etter hvert som han fikk en sterkere posisjon, begynte han arbeidet for å kristne landet. Dette arbeidet ble sett på som mislykket. Håkon den gode døde på slagmarken rundt 960, og han var mest sannsynlig den første kristne kongen i Norge. Etter at han døde gikk mange over til kristen begravelse. Dette viser at han hadde stor betydning for kristningen, og mange beholdt den nye religionen etter at han var død. Dette gjaldt særlig på Vestlandet, der de andre kristningskongene kunne bygge videre.

Kilde: Sødal, H.K. (red.), Haanes, V.L., Hodne, H., Leer-Salvesen, P og Skottene, R. (2009). Kristendommen II - Tro og tradisjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget.